1.sea 2.noon 3.snow

VELKOMMEN TIL KLIMAARKIVET

Dette nettstedet inneholder forskningsmateriale, artikler og kopier av foredrag om klima.
Spesifikke temaer i nettstedet kan lokaliseres enten via toppmenyen eller menyen på venstre side.
Menyen har en rekke temaer og undertemaer om klima. Klikk på disse for å få frem lister over
materiale om det valgte tema eller undertema.

For mer informasjon: Om Klimaarkivet

For Klimaarkivets formålsparagref og ansvarlige for nettstedet, se Formål

Klimarkivets nyeste artikler:

Vår planet blir grønnere - vil økt innhold av CO2 i atmosfæren føre til farlig global oppvarming ?

Mange er bekymret for konsekvensene av atmosfærens økte innhold av CO2 etter i mange år å ha blitt bombardert med mulige farlige konsekvenser av resulterende global oppvarming. Nå er det mye som tyder på at CO2-påstanden er feil og at vitenskapelige undersøkelser viser at det var temperaturen som forandret seg først, før atmosfærens innhold av CO2 forandret seg. Mao, det er temperaturen som er pådriver og ikke CO2

Heller ikke elbiler er miljøvennlige - globalt sett

Oppsummering: Globalt sett er det knapt noen miljøgevinst ved å bytte ut fossilbiler med elektrisk drift, når produksjon av batterier, med store mengder litiumkarbonat fra u-land, tas med i regnskapet. En annen batteriingrediens, kobolt, skaper tilsvarende lokale miljøproblemer. Batteriproduksjonen alene har for øvrig dobbelt så store CO2-utslipp sammenliknet med fossilbiler totalt. Avgiftspolitikken for elbiler i Norge har medført en urettferdig fordeling av bilbruk og som fortoner seg som symbolsk.

Pressemelding fra WMO

I en pressemelding 6. September (2019) advarer WHOs generalsekretær mot klimaalarmister og klimaekstremister. Han mener at beskrivelsene av klimaendringene har gått ut over alle rimelige grenser og kritiserte media for å ha provosert frem uforsvarlig engstelser. Han mente også at media burde utfordre alternative synspunkter i klimaspørsmålet burde slippe til og samtidig sette spørsmål ved de de grønnes dommedagsprofeti.

Ny forskning: Skyer og sol-aktivitet har innflytelse på klimaendringene

Forskningsresultatene, som ble offentliggjort i Nature, peker mot store tendenser i naturlige variasjoner i tidligere og fremtidige klima som er uavhengig av nivået på drivhusgasser. Resultatene bestyrker teoriene til den danske forskeren Henrik Svensmark (Danish Space Institute i København) som bruker kosmisk stråling og skyer til å undersøke følsomheten til klimaet i forhold til karbondioksid.

Ifølge finske forskere er menneskelig innvirkning på klimaendringer ubetydelig

I en ny forskningsrapport fra forskere ved Universitetet i Turku i Finland hevdes det, at selv om observerte endinger i klimaet er reelle, så er virkningen av menneskelig aktivitet på disse endringene ubetydelige. Forskerne hevder at ideen om menneskeskapte klimaendringer er en ren feilkalkulasjon eller forvregning av formlene til IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change)

Video-intervju: Opprørende vitnesbyrd om politikernes inkompetanse

Elsa Widding har skrevet boken "Klimatkarusellen". I denne boken knuser hun mange myter om klimapolitikk, og legger stor vekt på manglende forståelese av de vitenskapelige bakgrunnen for de politiske vedtakene. Hun påstår at den globale temperaturen har vært tilnærmet konstant siden 1998, og at alle varsler om global overoppvarming er uriktige.

Verdens energiforbruk og CO2-utslipp økte i fjor

Verdens energiforbruk og CO2-utslipp økte i 2018. En illustrerende graf viser utslippsøkingen fra de største landene i 2018. Verdens energiforbruk økte med 2,9 % og karbonutslippene økte med 2 %. Økt bruk av naturgass var ansvarlig for 40 % av denne økingen, men forbruk av olje og kull steg med henholdsvis 1,5 og 1,4 %. Energi fra bærekraftig kilder økte med 14,5 %. Denne utviklingen gjør det vanskeligere å nå utslippsmålene som er nedfelt i Paris-avtalen.

Verden går tilbake til kull

Den globale kullproduksjon har økt med 4,3 % og forbruk med 1,4 % som øker globale utslipp av CO2 med 2 % i fjor. Massive investeringer i fornybar energi er ikke nok til å tilfredsstille de økende energibehovene i Kina og India, på tross av import av skifer- og naturgass, som truer mulighetene for å kunne nå målene nedfelt i Paris-avtalen.

Er vi på vei inn i en ny istid?

Jorden har de siste millioner av år hatt opptil 40 istider, adskilt av mellomistider. Det er jordaksnes helning, jordbanen og innstråling fra veredensrommet som påvirker disse klimaendringene over tid, som er i følge Milankovitch-teorien. En mellomistid varer omtrent 10 000 år, mens nåværenede har vart hele 11 700 år. Det er beregnet at en ny istid kan tidligst oppstå om ca. 20 000 år.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer