Energipolitikk

Verdens energiforbruk og CO2-utslipp økte i 2018. En illustrerende graf viser utslippsøkingen fra de største landene i 2018. Verdens energiforbruk økte med 2,9 % og karbonutslippene økte med 2 %. Økt bruk av naturgass var ansvarlig for 40 % av denne økingen, men forbruk av olje og kull steg med henholdsvis 1,5 og 1,4 %. Energi fra bærekraftig kilder økte med 14,5 %. Denne utviklingen gjør det vanskeligere å nå utslippsmålene som er nedfelt i Paris-avtalen.

Oppsaummering: I stedet for å bygge ut kontroversielle vindmølleparker, burde det i stedet satses mer på energieffektivering i bygg, som vil utgjøre langt mer energi enn det som vindkraft kan tilføre landet.

Hvorfor vinner vindkraft når det er store mengder energi å hente i byggene våre?

Oppsummering : Kinesiske myndigheter har uttalt at vind- og solenergiprosjekter ikke vil bli godkjent med mindre disse kan konkurrere med kullkraft. Økonomisk støtte til solkraft er også kuttet. Nye prosjkter må også demonstrere at fordelingsnettverket er tilstrekkelig. Et “Grønt” sertifikat prove-prosjekt ble introdusert i 2017.

Oppsummering: I følge satellittobservasjoner har Kina startet opp igjen kullkraftverk for å møte økt energietterspørsel. Det setter spørsmåltegn ved tidligere kinesisk klimapolitikk med målsetting om å redsusere klimagassutslipp (CO2) .

I Norge produseres mer elektrisk strøm enn vi bruker: Produksjonen i 2016 var 149,5 TWh og eksporten på 16,5 TWh. Kraftoverskuddet i Norden forventes å femdobles frem mot 2030.

Institute og PublicAffairs (IPA) i Australia illustrer at elektristetsprisene i landet har økt i takt med at myndigheten i delstatene har introdusert fornybar energi, som alternativ til billigere fossilt drivstoff.